tirsdag 3. november 2015

Kva er ungdomskultur (lekse veke 44)

Ungdomskultur er ein kultur som er skapt av unge og som er meint for unge. Ungdomskultur kom på 1950 talet og hadde stor samanheng med rocken som oppstod omtrent på same tid. Dei vaksne likte ikkje rocken og høyrde ikkje på han, men ungdomane likte rocken og dei harde rytmane. Saman med
ungdomskulturen og rocken kom også ein ny klesmote som ungdomane gjekk med. Det var skinnjakker og olabukser. Ungdommane skilde seg så mykje ut frå foreldregenerasjonen at dei laga sin eigen kultur.

Ein anna grunn for at ungdomskulturen blei til er for at økonomien i den vestlige verda blei betre etter den andre verdskrigen. Det var ikkje berre foreldregenerasjonen som fekk betre økonomi, men også ungdommane. Dette førte til at det blei laga ei eiga forbrukargruppe som klesindustrien blei interesserte i. Det var grunnlaget for ungdomskulturen. Ungdommane blei ei eiga mottakergruppe for forskjellige varer.

Den dag i dag blir ungdomskultur sett på som noko som skil ungdom frå barndom og frå vaksenverda. Barn er som regel knytta til aktivitetar med foreldra og som foreldra bestem at dei skal gå på, mens ungdom er meir sjølvstendige og vil ikkje at foreldra deira skal bestemme for mykje i liva deira. Dei vil bestemme kva for slags musikk dei skal høyre på og kven dei skal vere med på fritida.









Kjelder:Ungdomskultur
Biletet: Ungdomskultur 

Ungdom og mote (lekse veke 45)

I dette innlegget skal eg snakke om mine tankar om ungdom og mote. Det har mykje og seie om status i desse dagar og å ikkje skilje seg ut. Viss du ikkje har dei nyaste tinga, som den nyaste spillkonsollen eller den nyaste mobilen, er du uoppdatert og du er ikkje "med" i gruppa. Er det viktig med å alltid ha det nye og ikkje silje seg ut, eller er det viktigare å vere seg sjølv?


Eg synes at det viktig å ikkje vere redd for å skilje seg ut og å tåre og vere den du er. I mange gjengar fungerar det slik at viss du ikkje har dei nyaste og i nokre tilfelle dyraste produkta er du ikkje "med" i gjengen. Ekte venar oppførar seg ikkje slik, dei respekterar deg slik som du er, men det er ofte dei andre i ungdomsgruppa som ikkje godtek deg på grunn av at du ikkje har dei aller nyaste produkta. Instagram og andre sosiale medier påverkar også ungdom til å ha dei nyaste produkta. Det er ikkje bra for at ungdommar burde få velje sjølv kva dei vil gå med og kva dei vil kjøpe utan at fult av andre ungdommar skal kritisere dei for det. Det er viktig å vere seg sjølv og ikkje la seg bli påverka av alle andre.


Ungdommar er ein kjøpesterk gruppe og mange av produkta er retta mot dei. Det er heller ikkje så bra for at ungdommar blir lettare påverka av produkt og tenkjer at dei bare må ha det for å passe inn i gruppa. Det er også ofte èin person i ein ungdomsgruppe som bestem kva for ein stil dei andre skal ha. Det synes eg rett og slett er teit. Kvifor skal berre ein person bestemme over andre som ein annan diktator? Alle ungdommar har sin eigen stil og sine eigne interessar og ingen burde kritisere dei på nokon som helst måte som føles ubehageleg. 











Kjelde: Ungdom og mote

Bilete nummer 1: Mote klede

Bilete nummer 2: Smartelefonar

Bilete nummer 3: Konsollar


søndag 1. november 2015

Om meg

Hei eg heiter Leidulf Vigre. Eg kjem frå Nærbø og eg er 14 år. Eg vart født på Stavanger sjukehus den 24 august, 2001. På fritida mi går eg på skyting. Det går ut på å skyte på blink med ei rifle, mens du har tid på deg. Eg går på skyting kvar tirsdag under den gamle hallen i Loen.
Eg liker også og gå på ski og stå på slalåm på hytta. Hytta vår ligg på ein plass som heiter Knaben. Knaben ligg på fjellet og det er eit trekk på Knaben berre 4 min. i frå hytta vår. Det er også mange turløyper der, både til sommaren og til vinteren.






Biletet:Sauer STR 200

Neste veke (veke 44)

I dei neste vekene skal vi ha eit prosjekt om rus og psykisk helse. Temaet rus og psykisk helse angår fleire fag som for eks. KRLE, naturfag, norsk og samfunn. Eg lurer eigentleg ikkje på noko spesielt, men sidan vi måtte ha med noko vi lurer på så lurer eg på om viss det står 35% på ei flaske med for eks. sprit, kor mykje alkohol du får i blodet da, viss du drikk heile flaska? Eg gler meg til å lære om rus og psykisk helse for at det høyres ut som eit spennande fag.

Biletet:Drikkar

torsdag 29. oktober 2015

Klassemiljø (lekse veke 44)

Når vi skal lære noko i klassen er det viktig med eit godt klassemiljø og at elevane trivst på skulen. Utan eit godt klassemiljø blir det vanskeleg å lære noko og elevane trivst ikkje på skulen. Skuledagane blir eit ork utan skikkeleg læring og utan hensikt. I dette innlegget skal eg skrive om nokre tiltak vi kan gjere i klassen for å få eit enda betre klassemiljø.


Eit tiltak vi kan gjere for å få eit betre klassemiljø er at alle er rolige og følgjer med på det som skjer i timen. På den måten blir det ikkje uro i klassen og alle følgjer med på kva dei skal gjere. Eg meiner selfølgeleg ikkje at alle skal vere heilt rolige heile tida og det må vere lov å snakke litt til sidemannen med låg stemme, men du kan ikkje snakke med ein person som sitt i den andre delen av rommet. Vi kan også stoppe med kommentarar. Det er veldig dumt og veldig forstyrrande når det sit nokon gutar eller jenter som kommenterar nesten alt som blir sagt eller gjort. Kommentarar kan også vere sårandes og øydelegge sjølvtilliten til den som blir kommentert.


Å vere frekke med kvarandre er også noko som alle kan slutte med for då blir ingen leie seg eller sure. Og å bare snakke når ein har fått ordet er også ein måte klassemiljøet kan bli betre på. Men som eg har sagt så er det ikkje så gale viss ein person snakkar låkt med sidemannen sin, men det blir noko anna når ein person skrikar til ein annan person i den andre enden av klasserommet. Eit godt klassemiljø er viktig for at alle skal trivst på skulen og for å lære noko på skulen. Utan eit godt klassemiljø blir nesten heile vitsen med læring på skulen borte.  

                                                                                                      Biletet er henta frå: Biletet

torsdag 22. oktober 2015

OD dagen

Den 29 oktober er det Operasjon Dagsverk eller OD dagen som mange kallar det. Årets prosjektland er Chile, Argentina og Peru. Pengane går til ungdommar som ikkje kan bestemme over sin eigen seksulitet. Eg synes OD dagen er ein fin ting for at då hjelper ungdommar andre ungdommar i andre land som ikkje har det like bra som oss ved å jobbe ein dag og tene inn 300 kr som skulen tek inn og sendar dei til organisasjonen Amnesty. Eg sjølv ser fram til OD dagen og eg synes at han er ein god ting. Eg skal jobbe heime og vaske og støvsuge huset for mor. Det einaste som er bra med det er at eg kan bli ferdig tidlig og ta fri resten av dagen. Resten av dagen skal eg slappe av og så skal eg til Kiwi for å snakke med Daniel Høyland som skal jobbe der.

Eg tenker at det er bra at pengane går til Amnesty for at dei sendar pengane trygt til dei landa som skal få dei og at pengane havnar der dei skal og ikkje til staten i landa. Amnesty gjer ei lita men viktig endring i verda når dei sendar pengar til andre ungdommar som ikkje har det like bra som vi har det her i Noreg. Eg synes at det er det minste vi kan gjere for å gjere at andre ungdommar i andre land får det betre i sin kvardag. Å jobbe ein dag for at andre skal ha det betre er ingen ting i forhold til å måtte gå ut på gata og selje seg sjølve for å tene pengar.   

Biletet: OD dagen